Holder comebackformen ved like på album nummer 26.
For oss som innledet et religiøst og antagelig livslangt forhold til hans kongelige lavhet på åttitallet, er det høyst gledelig at han har fått sving på karrieren igjen. Innovatørvirksomheten hans dreier seg nå mest om hvordan han distribuerer album og legger opp turneer, mens platene er omtrent så gode som man kan håpe på fra en gigant med storhetstiden tyve år bak seg: De gjør ikke skam på navnet, de bringer tilbake minner fra da han virkelig var i støtet - og de legger et lite knippe nye gullkorn til hans allerede klassikersprengte katalog.
«Planet Earth» har ikke all verdens til helhetsfølelse ved seg; her er det rikelig av både horny funk, søt soul og rock med høy popfaktor. Og det er i sistnevnte kategori Prince eksellerer denne gangen. Singelen «Guitar» er en riktig perle, en skarp, frekk og velfortjent hit.
Imidlertid er det «The One U Wanna C» og «Lion Of Judah» det er mest verdt å merke seg ved. Her har Prince gått til det oppsiktsvekkende skritt å samarbeide med Wendy Melvoin og Lisa Coleman, nøkkelmedlemmene i The Revolution, hans faste backingband på alle de beste platene hans. De er farlig nær nivået på de innsmigrende popsangene fra «Purple Rain» (1984) og «Around The World In A Day» (1985), og fjerner all tvil om hva han bør gjøre fremover: Få inn de to gulljentene på heltid.
ANBEFALTE KJØP: «Guitar», «The One U Wanna C», «Chelsea Rodgers», «Lion Of Judah»
THOMAS TALSETH