Det er få vesentlige forandringer å sette fingeren på mellom «Pokémon Diamond/Pearl»-duoen og de tidligere Pokémon-spillene som har kommet ut til Game Boy, Game Boy Color og Game Boy Advance.
Det gjelder fortsatt å fange alle Pokémon, med en «la oss bekjempe de onde»-historie lagt på toppen for å drive handlingen fremover.
Spillet har fortsatt den samme sjarmen, og holder seg tett til suksessoppskriften som for øvrig har vist seg å være imponerende levedyktig.
Dette er faktisk det åttende spillet i denne serien, og i tillegg kommer en mengde avarter som «Pokémon Pinball», «Pokémon Stadium» og «Pokémon Mystery Dungeon».
Har du spilt et «Pokémon»-spill til Game Boy eller DS før, vet du altså i store trekk hva du kan vente deg av «Pokémon Diamond/Pearl».
Utformingen av spillet er det ingenting å si på. Du vandrer rundt i en søt pokémon-verden av standard rollespill-type med små landsbyer spredd tilfeldig omkring med skog og berg innimellom.
Gresset og villmarken er befolket av ville pokémon som hopper ut når du minst venter det (eller når du minst ønsker det), og innimellom (det vil si nokså ofte) møter du en og annen kamplysten pokémon-trener som utfordrer deg til kamp.
I likhet med tidligere generasjoner av Pokemon-spill byr spillet på gradvis mer og mer strategiske kamper og en rik variasjon av både gamle og nye pokémon.
Jeg ser ikke bort ifra at det er dette siste punktet kombinert med den lille samleren som finnes i de fleste av oss som gjør at «Pokémon»-spillene har hatt en så enorm suksess på verdensbasis.
Muligheten til stadig å forbedre pokémon-samlingen gjennom utvidelse og pokémon-trening, for så å finne de mest slagkraftige lagsammensetningene, har vist seg ha en ekstremt avhengighetsdannende effekt.
Innimellom all kjemping og samling strøs det på med andre aktiviteter som bærplukking, fisking og pokémon-talentkonkurranser som gir deg et lite avbrekk fra den røde tråden i historien.
I motsetning til den store majoriteten av spill på DS-plattformen er det ikke lagt opp til å bruke styluspennen. Du bruker knappene til å bevege deg og når det skal trykkes på den trykkfølsomme skjermen er knappene så store at de elegant manøvreres med tommeltottene.
Den morsomme twisten, prikken over i-en og rosinen i pølsa i «Pokémon Diamond/Pearl» er muligheten til å benytte seg av wifi for å selge og kjøpe pokémoner online, samt å kommunisere og gå inn i kamper mot andre trenere.
I tillegg til wifi-muligheter kan du også koble dette spillet sammen med andre spill i «Pokémon»-serien. Spillet skal kunne kombineres med «Pokémon Ranger» for å utføre et hemmelig spesialoppdrag og dersom du har fanget pokémon på GBA, kan disse overføres til DSen via GBA-inngangen.
«Pokémon»-spill har strømmet jevnlig ut i butikkene de siste årene, og det er sikkert allerede flere på samlebåndet. For min egen del begynner jeg å få nok av konseptet, og da hjelper det ikke at spillet generelt sett er av høy kvalitet.
Det er ikke uten grunn at spillet er blant de bestselgende på plattformen i Japan. Men til syvende og sist opplever jeg spillet fort som ensformig og historien minner om oppgulp av noe jeg har hørt litt for mange ganger før.
Pokémon-kampene blir for hyppige og repetitive til å holde interessen oppe, og valgmulighetene blir for få.
Har du ikke hittil hatt sansen for Pokémon-konseptet, vil du neppe like det nå heller. Vi står foran mer av det samme, selv om et hundretalls av nye pokémon har gjort sitt inntog for å gi pokemon-verdenen nytt blod og tilhengere nye dyr å jakte på.
Er du derimot av de mange som falt for sjarmen rundt konseptet og har gjort pokémon-spillene til en salgssuksess, vil du overhode ikke angre på anskaffelse av «Pokémon Diamond/Pearl» som til sammen byr på 107 nye pokémon å samle på.
«Pokémon Diamond/Pearl» er perfekt for Pokemon-fans. Jeg er bare ikke en av dem.
PS: Lanseres fredag 27. juli.