STJERNER: Kevin Costner, Demi Moore, William Hurt
HANDLER OM: Den tilsynelatende vellykkede Earl Brooks (Costner) er glad i å drepe folk. Han setter virkelig pris på det. Han kroer seg orgastisk under «akten», oppildnet av sitt sleipe alter ego (Hurt). Som de fleste avhengige, innser han imidlertid at det nok hadde vært klokest å slutte snart - og innrullerer seg følgelig i Anonyme Alkoholikere (!). Men så kommer en utpresser på banen, og Brooks blir tvunget til å ta en siste «runde på byen».
DOM: Første halvdel av denne - et «comeback» for Kevin Costner, som også produserte filmen - har sine mildt lovende anslag. William Hurt bidrar med bisarr koloritt til det som på overflaten er nok-en-seriemorderhelaftens; noe som i tillegg til politikvinnen Demi Moores skolefrøkenaktige kalde utstråling gjør «Mr. Brooks» til en snål, påtagelig «camp»-film.
Costner selv beholder det meste han måtte ha igjen av verdighet - inntil datteren Jane (Danielle Panabaker) kommer tilbake i familiefolden. Da bryter manuskorthuset fullstendig sammen under vekten av sin iver etter å utsmarte deg, og «Mr. Brooks» blir en sånn film man først mister interessen for, og deretter blir regelrett sur på. Så «finurlig», liksom, at den egentlig bare er håpløst tåpelig.
MORTEN STÅLE NILSEN
