Dristig tyrkisk religionskritikk som favner vidt.
MED: Erkan Can, Güven Kirac, Meray Ülgen, Ôznur Kula, Erman Saban, Murat Cemcir, Settar Tanriögen.
HANDLER OM: Muharrem er en dypt religiøs mann som lever på spartansk vis i Istanbuls konservative bydel Süleymaniye. Han vier tiden sin til ærlig arbeide og bønn i den lokale sekten. Men om natta sliter han med syndige drømmer om en mørk skjønnhet, en plage som bare blir verre når han får ansvar for å administrere sektens penger. Muharrem må ta steget inn i det moderne, mer vestlige Istanbul. Den overgangen takler han dårlig.
DOM: «Takva» er strengt konsentrert rundt Muharrem. Det brukes enkle, men elegante grep for å fortelle hans historie og samtidig si noe om utfordringene det tyrkiske samfunnet - på grensa mellom øst og vest - står overfor. Muharrem lever i den gamle verden, hvor nøysomhet er en dyd og religion gjennomsyrer den minste handling. Det hverdagslige står i sentrum: servering av kaffe, knytting av sopelimer, kroppsvask før bønn, alt i et kaldt miljø, i blå og brune toner. Den effektive musikken tilfører de enkle scenene en underliggende uro og følelse av dissonans.
For like om hjørnet lurer et annet Istanbul med kjøpesentre og blondeundertøy, og idet Muharrem (godt spilt av Erkan Can) tvinges i møte med dette, ser vi en markant endring i ham: I dress og fin bil, med penger mellom hendene, endrer han holdning og lynne. Han oppdager også at sekten er mer opptatt av det materielle enn han trodde.
«Takva» favner vidt tematisk, og fortellingen om et menneskes streben etter balanse i en verden der verdier pulveriseres på alle kanter, er universell. Muharrems sjelekvaler illustreres på dristig vis når det klippes fra ekstatisk messing i en gudstjeneste, via klimaks i en dampende sexscene, til den paniske skyldfølelsen som griper Muharrem idet han våkner fra drømmen. Et annet sted kryssklippes elskov i pengesedler med blodige innvoller fra halalslaktede dyr. Regissøren - som tidligere har uttalt at hans største kreative inspirasjonskilde har vært krig og vold - vil åpenbart provosere, men filmen er laget med en dyp respekt for den tyrkiske kulturen.
Dette er en liten arthousefilm, og den krever litt tålmodighet. Men den gir en forfriskende ny vinkling på religiøs fundamentalisme: Det er påfallende sjelden filmer om islam når kinoene dersom de ikke dreier seg om terrorisme.
SILJE BEKENG
