Allikevel er det et eller annet som skurrer. Som vanlig får spilleren ta på seg kappen til den unge trollmannen, som nå sliter med hormoner og pubertet.
Og allerede her begynner det å skurre litt. Spillet kan spilles på norsk - med norsk tale - og selv om dialogen er godt oversatt, høres skuespillerne ut som de var reserveskuespillere i norsk film på 70-tallet.
Vi snakker innlevelse og overdrevet skuespill på linje med TV-serien «Stompa», og Harry Potter selv høres ut som en sutrete og bortskjemt tenåring fra Bærum.
Til tross for dette fungerer spillet bra. Den gode bakgrunnsgrafikken gir deg en magisk stemning fra Galtvort-skolen, og det er gøy å utforske den store skolen.
Det kan til tider minne litt om et av fjorårets mest undervurderte spill, «Canis Canem Edit», da man skal gå rundt og utforske og hjelpe lærere og elever i sitt eget tempo.
Men til syvende og sist følger man fortellingen fra boken (og snart filmen) ganske slavisk, og dette blir også en svakhet i spillet. Man føler seg bundet til en historie man allerede vet slutten på, og de mange sideoppdragene underveis blir mer distraksjoner enn opplevelser.
Tanken slår en underveis at med all denne grafikken, kreativiteten, og karakterene fra boken, kunne man ha laget et mye bedre spill om man hadde latt spillerne styre noen helt ukjente elever på skolen som har sin egen historie. Laget nytt og unikt innhold til Potter-universet.
Allikevel, «Harry Potter og Føniksordenen» ender opp som et av de bedre spillene i serien. Det er mer eller mindre en interaktiv versjon av boka og filmen, men kunne vært mye mer.
PS: Lanseres på torsdag på Xbox 360, PS3, PS2, PC, Wii, PSP og DS. Det er kun 360-versjonen som er testet.
Slik har du aldri sett Galtvort i et spill før! Her er det nye Harry Potter-spillet.