De som var aktive spillere på 80-tallet liker å sutre over at spill var så mye bedre før.
Men med «bedre» mener de EGENTLIG «vanskeligere».
Alternativt at dagens spill er for lette, at man ikke får nok motstand og at dermed engasjementet synker. Hvilket igrunn er det samme argumentet.
Var spill bedre før?Les min kommentar og si din mening i spillbloggen
Neida, jeg forsøker ikke å underdrive betydningen av alle klassikerne som pløyde ny mark i spillenes verden. Den gangen var det mange retninger å utforske og nye konsepter å utvikle.
Vi snakker jo om en underholdningsindustri som først etablerte seg mot slutten av 70-tallet. Hjulet måtte finnes opp.
De teknologiske begrensningene gjorde det derimot umulig å bygge enorme og troverdige virtuelle verdener, som er vanlig i dag.
I steden handlet det i stor grad om prøving og feiling, om å bygge et regelsett basert på milimeterpresisjon som spillerne måtte øve, øve og øve litt til på for å få til.
Mestringsfølelse, altså. Det å stange hodet mot vanskelige områder i spill for å så danse av glede da man endelig fikk det til og kom videre.
Det originale «Prince of Persia»-spillet var i 1989 et lysende eksempel på begge deler. Et nyskapende, innflytelsesrikt og hårreisende vanskelig spill.
Det er her du finner spiren til det som senere ble «Tomb Raider», og det er her Nintendos plattformgenre fikk en ny, mer voksen kurs.
Dødelige feller over alt, pinlig nøyaktig tajming av kompliserte hopp og en deadline på 60 minutter i sanntid for å redde den fagre prinsessen, attpåtil.
Med Xbox Live Arcade-spillet «Prince of Persia Classic» er originalen pusset opp med nydelig HD-grafikk og et flunkende nytt lydbilde, men selve spillbarheten er som snytt ut av nesa til 1989.
Det handler om å løpe ned en gang, bli delt i to av et digert knivblad, forsøke på nytt, falle skrikende i døden ned en avgrunn, starte på nytt, bli nedsablet av en fiende, starte på nytt osv. osv.
Og selv om mestringsfølelsen fremdeles er til stede, det ER deilig å gripe dette spillet ved hornene og tvinge det ned i knestående, undres jeg over at noen kan mene «Prince of Persia» (1989) er bedre enn «Prince of Persia: The Sands of Time» (2003).
Når det er sagt: det er et svært hyggelig og nostalgisk gjensyn dette her, og «old school»-følelsen tyter ut av TV-skjermen.
Men spill var ikke bedre før.
Det originale Prince of Persia-spillet kommer nå i kraftig oppusset versjon til Xbox Live Arcade.