Et fandens dokument.
Dette er platen som Knut Buen aldri trodde han kom til å være med på, all den tid han har innrømmet å være en konservativ folkemusiker i sine unge år. Men opptrednen med Gåte på Roskilde for snart fire år siden gjorde tydeligvis noe med Buen, for her har han gått sammen med black metal-musiker Ihsahn (Emperor) og elektronika-artisten Starofash for å finne de urnorske fellesrøttene til både folkemusikken og black metal.
Hardingfela og elgitaren går imponerende lett og sømløst sammen i sitt naturlige mytologiske møtepunkt, Djevelen - eller faen, fanden, grimen og daudingen, om du vil. Kjært barn har jo mange navn. Knut Buen resiterer sine blodige tekster med traust tyngde mot de to andres mer progga og harde lydvegger, og gir et unikt innblikk i vår rike folklore-tradisjon. Samtidig er ikke denne trolske, atmosfæriske miksen helt ny, for - med unntak av Knut Buens usedvanlig sprelske felespill - gjør ikke Hardingrock annet enn det smådjevlene i Gåte har gjort de siste årene, før de dessverre la ned bandet. Og de gjorde det faktisk med vel så stor autoritet og breddepotensial som disse tre.
Anbefalt kjøp: «Faens marsj», «Den bergtekne», «Daudingen» og «Nykken».
STEIN ØSTBØ