Atter en nyfilmatisering beregnet på dem som ikke klarer å forholde seg til filmer som er eldre enn dem selv.
MED: Sophia Bush, Zachary Knighton, Sean Bean, Neal McDonough.
HANDLER OM: Grace (Bush) og Jim (Knighton) er på vei til et Spring Break-party i en strøken muskelbil. På veien må de gjennom ørkenen, og der møter de en stormfull natt haikeren John Ryder (Bean). Han er ikke en grei kar, og snart er våre helter knedypt i seriemord og biljakter.
DOM: Nå er sannheten at slike sommerplasserte grøssere jo har en egen effekt. Er man i klinemodus og sitter en sommerkveld i en luftkondisjonert kinosal sammen med et passe oppskrudd publikum, er toleransen for sjablongrøss ofte høyere. Men den ellers primært musikkvideoregisserende Dave Meyers klarer ikke å få denne nyfilmatiseringen av «The Hitcher» fra 1986 opp over det absolutte minimum av standardskvett.
Og når det er sagt, er det ingen grunn til ikke å sammenligne med originalen, for i forskjellene ligger denne utgavens mangler. Først og fremst er årets modell blottet for evnen til å formidle følelsen av å kjøre på langtur i ørken, det hypnotiserende søvndyssende ved det drømmeaktige landskapet som farer forbi.
Det var glimt av dette ledsaget av Mark Ishams musikk som blant mye annet bar originalen, og som bidro til å gi møtet med Rutger Hauers Ryder en aura av truende overnaturlighet.
Meyers har latt all stemning og fiffige groteskerier fare til fordel for høyst ordinære spenningsscener ledsaget av slappe poplåter som prøver å være rocka.
ATLE H. BOYSEN
Andre landeveispsykopater: Duel (Steven Spielberg, 1971), The Texas Chain Saw Massacre (Tobe Hooper, 1974), The Hitcher (Robert Harmon 1986), Road Games (Richard Franklin, 1980), Freeway (Matthew Bright, 1996), Jeepers Creepers (Victor Salva, 2001), Joy Ride (John Dahl, 2001)
Bil i ørken: The Vanishing Point (Deran Sarafian, 1970)
