Jøss, holder hun på ennå? Et høyst relevant spørsmål i forbindelse med miss Sophie, som hadde gode muligheter til å legge verden for sine føtter etter ypperlige hits med «Groovejet (If This Ain't Love)» og «Murder On The Dancefloor» på begynnelsen av tiåret.
Hennes tredje album utdyper grunnen til at hun aldri kom seg videre: Hun er så altfor, altfor lettvektig. Hennes beste øyeblikk er fine, små snutter med søtladent poptjafs, men mellom dem ligger en haug håpløst anonyme sanger det går minst tjue av på dusinet.
Sophies erkebritiske aksent er sjarmerende, og meloditeften er det ikke noe å si på, men hun mangler helt de skarpe kantene som gjør svenske Robyn eller norske Annie så mye mer givende å lytte til.
«Trip The Light Fantastic» fortoner seg som en tam utgave av Briskeby, og Sophie som jenta som står på badet og sminker seg, sminker seg, sminker seg - og aldri kommer seg på dansegulvet.
ANBEFALTE KJØP: «Me And My Imagination», «Love Is Here»
THOMAS TALSETH