De første to «Tomb Raider»-spillene er forlengst opphøyd til klassikerstatus.
Det gikk derimot raskt nedover med serien, og etter å ha spilt gjennom «Tomb Raider: Anniversary», den oppussede versjonen av det aller første spillet, er årsaken til nedturen klarere enn noen gang.
De originale utviklerne, Core, og utgiveren Eidos ignorerte det faktum at Lara Croft ikke har hovedrollen i serien. Hun er viktig, men er til syvende og sist en særdeles vellykket bonus.
Det er de slående vakre og utfordrende miljøene i seg selv som er kilden til den enorme spillgleden. Den sitrende følelsen av å utforske ruinene av eldgamle sivilisasjoner, mutters alene. Gleden over å overvinne disse miljøene og gåtene de erter deg med.
Bit for bit strippet Core ned den originale suksessformelen inntil Lara ubekymret plaffet ned mennesker over lav sko i det sjette «Tomb Raider»-spillet, «Angel of Darkness».
Innen det kom så langt, hadde action fått en større og større del av spillopplevelsen. Adrenalin erstattet utforskertrangen, en streng i mange av oss som de første «Tomb Raider»-spillene spilte så lekent på.
Les også:Anmeldelse av Tomb Raider: Legend
Les også:- Lara er ingen bimbo (intervju med Laras far)
Sånn sett er «Tomb Raider: Anniversary» et vitnesbyrd om alt som gikk galt. Her får du timelange sekvenser blottet for action og musikk, alt du gjør er å henge fra fjellhyller hundre meter over bakken mens du grubler over hvordan du kommer deg derfra og videre.
Her skyter du ingen mennesker, annet enn i et par semi-interaktive sekvenser. I steden er det sinte, ville dyr og diverse mytologiske monstere som får smake bly fra Laras våpen.
Hvert eneste område er gjennomtenkt, interessant og utfordrende. Arkitekturen og miljøene er nydelige, og lydbildet sørger bestandig for å male en deilig stemning over alt du opplever.
Fellene er farlige, og gåtene du må løse er akkurat passe vanskelige. Og den konstante letingen etter godt skjulte hemmelige områder sørger for å heve spillopplevelsen til de helt store høyder.
Og best av alt: Det meste er hentet rett fra originalen. Du vil kjenne igjen alle områdene, mesteparten av historien og grunnstammen i gåtene du møter.
«Tomb Raider: Anniversary» demonstrerer med autoritet hvor bra originalen egentlig var, i tilfelle du skulle ha begynt å tvile på din egen dømmekraft fra den gang.
Men Crystal Dynamics har også utvidet originalen med mengder av nytt innhold. Nye avstikkere du kan ta, nye alternative ruter, utvidede områder og mye, mye bedre grafikk.
Kontrollsystemet fra «Tomb Raider: Legend» er innført og forbedret, og både musikken og historien er tolket og «innspilt» på nytt.
Du får også et eget kommentarspor, hvor to av de sentrale personene i utviklerteamet forklarer hvordan de har tenkt under utviklingen. Her er det mange godbiter, anbefales for de spesielt interesserte.
Det samlede resultatet er en fantastisk nostalgibombe som samtidig makter å gi en helt ny og frisk spillopplevelse. Jeg håper virkelig dette er veien utviklerne vil gå med fremtidige «Tomb Raider»-spill, og at kravet om mer vold og action vil møte døve ører.
For den samme kritikken vil garantert komme nå. Alt for lite skyting og action, vil sytepavene grine med hyttede never.
Og da blir det store spørsmålet for fremtiden til Lara Croft: Vil Crystal Dynamics lage spill ganske mange synes er fantastiske?
Eller vil de lage spill veldig mange synes er helt greie?
Gjett hva jeg håper svaret blir.
Nå er det dog et par ting som kunne vært bedre. Kamerasystemet, som ellers fungerer strålende, gjør det utrolig vanskelig å navigere nå og da. Jeg holdt faktisk på å gi opp to ganger.
Historien kunne også med fordel ha blitt revidert noe. Det at Lara liksom lokkes mot «den mørke siden» blir alt for platt. Det er gjort flere forsøk på å gi historien en ny dybde andre steder også, uten at det klarer å henge helt på greip.
Jeg skjønner hva Crystal Dynamics forsøker på, «Anniversary» knyttes her sammen med fjorårets «Legend» rent historiemessig, og målet er tilsynelatende å spinne videre i fremtidige «Tomb Raider»-spill.
Men «Anniversary» trenger mer substans for å stå på egne ben rent historiemessig. Det er absolutt ikke noe stort ankepunkt for meg dette her, historien er klart godkjent. Det er bare det at den kunne vært en god del bedre.
Alt i alt er derimot «Tomb Raider: Anniversary» et fantastisk spill. Det viser oss hvor nyskapende det originale «Tomb Raider» var i 1996, og det viser oss en retning i spillenes verden bare ytterst få («Ico» og «Prince of Persia: The Sands of Time», først og fremst) har valgt å følge siden den gang.
Spill hvor man ikke går utifra at det må skje noe action hvert femte minutt for at spillerne skal gidde å henge med.
Jeg henger med! Hører dere, Crystal Dynamics?? Jeg henger med!
PS: I salg fra fredag 1. juni. Spillet kommer på PS2 og PC, med en versjon til PSP kort tid etter og en versjon til Wii en stund etter det. Det er kun PS2-versjonen som er testet.
Det aller første Tomb Raider-spillet er nå restaurert i Tomb Raider: Anniversary - 10 år etter Lara Crofts debut. Her ser du hvordan det har blitt.