Det er ikke rart at The Kids ble enorme popstjerner.
De var det første norske bandet som greide å adoptere det minimalistiske pønkuttrykket, file det ned til spiselig vare og omsette det til popmusikk med gedigen allsangfaktor.
I tillegg hadde de et røft image som den gang var genuint sexy i norsk sammenheng.
Men mye av dette låter fryktelig naivt nå, og lydmessig er det tørt og flatt. Tekstene har dog underholdningsverdi; så sent som i 1980 var konseptet «ungdom» fortsatt noe nytt, farlig og fremmed i et lite land med én TV-kanal.
Det handler nesten utelukkende om ungdomsskoleproblematikk, og selv om en hel låt om frykt for tannlegen blir i meste laget, er det ganske gøy å høre Dag Ingebrigtsens stå foran speilet og forklare at «Du har noe som ingen andre mennesker har / Jeg skulle ønske jeg var en superstar».
På denne samleplaten har de dessverre inkludert gjenforeningshit'en fra 1996, «Vil du værra me' mæ hjem i natt», og en ny bagatell ved navn «Kyss mæ godnatt»; klamme midtlivskrisekalkuner som ikke har noe med det opprinnelige Kids å gjøre overhodet.
Bandets radarpar skulle straks gå videre til bedre ting; Dag Ingebrigtsen til tøffe TNT og Torstein Flakne til sitt mektige Stage Dolls. Men de rakk å skrive viktig norsk pophistorie, og den finner du her, på godt og vondt.
ANBEFALTE KJØP: «Hun er forelsket i lærer'n», «Null», «Cool»
I salg mandag.
Thomas Talseth