Å velge en duett med Fjelds altfor tidlig avdøde venninne og kollega, Hilde Heltberg, gir selvfølgelig denne låten en ekstra dimensjon. Og Silje fyller Hildes sko fint, selv om det langt fra tas sjanser i denne versjonen. Egentlig er den temmelig kliss lik originalen, og som sådan både uangripelig og praktfull. Men vi er nødt til å trekke litt for mangel på vågemot – disse to rutinerte kunstnerne kan enda bedre.