Klart Alf Prøysen fortjener mer av både banjo og trekkspill! Bjarne blir nesten ugjenkjennelig uten Namsos-dialekten der hele Skreias Inger Lise definitivt er nærmere sin språklige hjemmebane. Litt mer tilbaketrukken er han også, men både brumledybden og bamsevarmen er intakt. En herlig stigning i låta fører til ultrajovial stemning rundt bordet; her smiles og synges, nynnes og gynges. Og sant nok; dette er ekte Prøysen-feelgood.