Så gråter Bjarne Brøndbo før låten har begynt igjen … og hva skal man si? D.D.E.-klassikeren kommer i et nydelig, nedstrippet arrangement (slik burde den kanskje vært hele veien?). Silje og Thom tar hvert sitt vers med gnistrende innlevelse før stemmene deres faller sammen som honningdrypp på et fløyelsteppe. Harmonier nærmere himmelen har vi ikke vært i nærheten av tidligere i kveld. Nesten synd det ikke var slutt nå.