Men selvfølgelig fortjener artistene en skål til slutt, eller å «styrte noen bajer», som OnklP så treffende sier det i kveld … Nok en gang etterlengtet rock-fot – det har vært litt for lite av den utagerende rocken i denne sesongen – men versjonen er nok nesten like rotete som røff. Underholdningsverdien er uansett stor. Skulle bare mangle – det står godt over hundre år med erfaring på scenen her. Trioen gir oss en verdig avslutning med tre typiske bilder av denne «Hver gang vi møtes»-sesongen på netthinnen; en glisende og svett Bjarne over trekkspillet, en feiende flott Inger Lise i full hoftesving og en varmt lunefull - eventuelt bare lun - Jonas Fjeld bak kassegitaren.
Skål!