DRAMA
«SILS MARIA»
Frankrike. Regi: Olivier Assayas. 7 år. MED: Juliette Binoche, Kristen Stewart, Brady Corbet, Chloe Grace Moretz, Angela Winkler, Johnny Flynn, Lars Eidinger, Hanss Zischler,
Høres det smalt ut? Vel, det er faktisk litt smalt, dette. Det er mye interessant og mange refleksjoner vel verd å gå inn i. Jeg kan likevel ikke helt fri meg fra at dette første og fremst er en historie for de litt spesielt interesserte.
En erfaren skuespillerinne med sin umistelige yngre personlige assistent er på vei til en minneseremoni over en feiret samtidsforfatter av teater. Forfatteren var mannen som 20 år tidligere skrev stykket som den nå modne og feirede skuespillerinnen fikk en brak-start på karrieren med. Hun er fortsatt en megastjerne. Men utvilsomt eldre, fortsatt umoden og fortsatt nervøs og grunnleggende usikker – noe hennes unge assistent bøter på; som sjelesørger, praktisk hjelper, rolleinnøver, bestevenninne, reisearrangør og gud vet hva.
Filmens største del er en prosessuell studie hva som skjer mellom den erfarne skuespillerinnen og hennes assistent. Før forfatteren døde (Hans bosted de siste årene var landsbyen Sils Maria; derav filmtittelen) rakk han å omskrive det tidligere omtalte teaterstykket, der skuespillerinnen er hyperaktuell i en eldre rolle, en annen enn den som i sin tid ble karrieredefinerende for henne. Så her handler det om selve det å bli eldre, noen sublime betraktninger om seksualitetens skiftende roller, om et godt voksent usikkert menneske i møte med til dels påtrengende ungdom, nye tider og nye virkeligheters nærvær, gamle «synder».
Alt slikt, ofte fortalt med fri innlevelse, meget godt samspill og nyanserik teknikk der Juliette Binoche og Kristen Stewart virkelig får vist hva som bor i dem i et så tett kammerspill, at man ikke aldeles unngår monotoni. På den annen side er det alltid elementer – ikke minst en storslått sveitsisk natur – som løfter tematikken opp til noe tidvis storslått.
JON SELÅS