Det er et godt valg av en nydelig låt, og med Ole Paus som norsk tekstforfatter skal det egentlig ikke kunne gå gæernt. Likevel går det halvgæernt. Mest fordi vi nå møter en atskillig tammere Jonas Fjeld enn rock-utblåsningen fra sist lørdag, og kanskje dels fordi J.J. Cale-atmosfæren ikke kler originalmaterialet i dette tilfellet. Fjeld selv er helt tydelig hjemme blant tonene hos sitt gamle idol J.J.Cale, men kun i perifert nabolag når det kommer til Silje Nergaards katalog akkurat her.