Nok en gang viser Lene vågemot ved å ta for seg den kanskje mest personlige sangen i Siljes katalog. Sangen handler om bølger, og bølger er noe Silje bokstavelig talt fikk kjenne på kroppen under tsunamien i 2004, tre år etter at hun skrev denne sangen. Lene vektlegger også dramaet som kan ligge latent i bølger og skaper nærmest dyster dynamikk á la det Elg gjorde med Lars Lillo-Stenbergs «Hjernen er alene» sist sesong. Ikke helt som Elg, men absolutt sterke saker.