DRAMA/KOMEDIE
«KVINNER I FOR STORE HERRESKJORTER». Norge. Regi: Yngvild Sve Flikke. MED: Inga Ibsdotter Lilleaas, Hallvard Holmen, Henriette Steenstrup, Anne Krigsvoll.
Det er en frekk, oppriktig, avvæpnende og stundevis meget morsom historie om tre kvinner fra tre generasjoner: «Lagersjef» Anne Krigsvoll, som egentlig er forfatter, men har hatt skrivesperre i 40 år; «performancekunstner» Henrietter Steenstrup, blytungt gravid, men frimodig selvutleverende i alt; «forfatterspire» langfilmdebuterende Inga Ibsdotter Lilleass, som driver klappjakt på livets og kunstens klisjeer – og vasser rett ut i dem selv.
PODCAST: Hør Anne Krigsvoll snakke om filmen og pupper i Helgestart uke 9.
Henriette Steenstrup er performance-artist med stort uttrykksbehov og lite kontroll.
Det er Ibsdotter Lilleaas som er formulerende gjennomgangsfigur, et håndholdt speil på hva som foregår: Man kan overlesse seg selv med de beste intensjoner og de prektigste mål. Men man skal også gjøre alle feilene selv – før en slags mening og retning kan utkrystallisere seg.
«Feminismen» i dette er i alle fall ikke ideologisk. Det handler mye mer om levd kvinneliv og krav om å bli sett og ledd av og tatt hensyn til og få en arena for å uttrykke seg. Dersom «Herreskjorter» har filmatisk arvegods å knytte seg til, blir det først og fremst Anja Breiens «Hustruer»-trilogi.
De tre kvinnene i sentrum er rett og slett gode. Ibsdotter Lilleaas nydelig og formlene og bomsikker på bitte små spilleflater på randen av desperasjon; Henriette Steenstrup en bomsedeise i enda mer særklasse enn vanlig; Krigsvoll fandenivoldsk varm.
Finner tonen, men aldri melodien:Inga Ibsdotter Lilleaas og Hallvard Holmen
Ja, det er en mann her. Hallvard Holmen spiller en trett suksessforfatter med stor klisjékapasitet og temmelig liten potens – når det kommer til stykke. Sånn er det visst med menn i disse ellers freske jentefilmene. Synd? Nei. Effektfullt? I alle fall effektnødvendig. Foreløpig.
Vi må også legge til at musikken av Kåre Chr. Vestrheim er gjennomarbeidet og skikkelig god.
Det som ikke fungerer helt optimalt i denne historien, som løselig er basert på Gunnhild Øyehaugs «Vente, blinke» fra 2008, er filmens dramaturgi. Det fortelles tre parallelle historier underveis, hvorav to glir sammen. Det er en vanskelig fortellerteknikk, fordi at om det skal fungere optimalt, kreves det samklang i tid og utvikling og stemning gjennom kryssklippingen mellom historien. Debuterende regissør Ingvild Sve Flikke greier det et stykke på vei. Men ikke perfekt; det halter litt her og der. Og man dras litt usikkert inn de de ulike skiftningene et stykke inn i filmen.
Men alt i alt er dette en meget lovende og løfterik filmdebut, som det norske kinopublikumet kan glede seg over fra 6. mars. To dager før 8. mars. Tilfeldig? Neppe!
I morgen skal Drageprisen til beste nordiske film deles ut: To norske kvinnelige regissører er med og kjemper om festivalverdenens aller største pengepris: En hel million svenske kroner. Anne Sewitsky er med med sin råsterke «De nærmeste»; den svensk-norske co-produksjonen «Svenskjævel» om unge svenske arbeidere i Oslo er med. Og det samme er altså denne kveldens film, «Kvinner i for store herreskjorter».
Mildt sagt: Alle tre har sine klare kvaliteter. Og den sterke kvinnerepresentasjonen er pur glede å melde om, her fra Nordens største filmfestival.
JON SELÅS
Filmen ble anmeldt første gang etter verdenspremieren under Gøteborg Internasjonale Filmfestival 30. januar i år.