Filmanmeldelse: «Svenskjævel»

DRAMA.

«SVENSKJÆVEL».

Sverige/Norge. Regi: Ronnie Sandahl. MED: Bianca Kronlöf, Henrik Rafaelsen, Mona-Cecilie Kristiansen, Naomi Emilie Christensen Beck, Petronella Barker, Kyrre Hellum, Ane Ryg.

Slik er det i alle fall ifølge den første filmen fra svenskemiljøet i Oslo, «Svenskjævel». Filmen hadde Norden-premiere her under Göteborg Internasjonale Filmfestival i kveld.

Vi snakker selvfølgelig om de tusenvis av svenske ungdommene som for tiden ikke kan få arbeid – eller bare dårlig betalt arbeid – i sitt hjemland. I stedet drar de over grensen til Oslo eller andre norske byer for å jobbe som serveringspersonale, i butikker, som hushjelper eller i andre serviceyrker.

KJERNEFAMILIEN: Henrik Rafaelsen og  Petronella Barker.

Filmen er en svensk/norsk co-produksjon, med svesk regissør i Ronnie Sandahl og hovedrolle i Bianca Kronlöf. Øvrig skuespillere er i hovedsak norske.

Kronlöfs «Dino» er en svensk 25 år gammel tjej, som får en slags huspost i en norsk enebolig-familie, der far driver sushirestaurant og er alene i Norge med to døtre, mens mor jobber i Afrika i byggebransjen.

Dino bor i et svensk kollektiv like trangbodd og improvisert og uryddig som man kjenner fra tidligere tiders arbeidsinnvandringsperioder i Norge, eksempelvis da de første pakistanske menn kom til oss på slutten av -60-tallet og begynnelsen av -70-tallet.

Uverdig? Vel, i alle fall periodevis vanskelig for dem det gjelder. Og det blir faktisk også et klassespørsmål, der filmens rike nordmenn nokså ubetenksomt arrogant omtaler og forholder seg til sine svenske tjenere.

Dino har sine problemer. Men til tross for sviktende selvtillit er hun tøff og initiativrik. Dessuten høster hun premiere-salens villeste jubel – besatt til siste sete av  filminteresserte svensker – da hun i en selskapsscene sammen med lett beduggede nordmenn blir utspurt om hvordan svenskene egentlig ser på oss nordmenn:

– Som våre utviklingshemmede fettere, som har vunnet i Lotto!

«Svenskjævel» er en god film med nokså alvorlige og dramatiske undertoner – før den ender i ganske så kløktig feelgood.

Filmens lille problem er at den gjerne vil inneholde litt for mye; et par sidespor gir litt mer forvirring enn de gir rikdom til fortellingen. Og enkeltelementer virker smått konstruert og hakker opp filmens flyt.

Kronlöf er meget god som såret, stolt, omsorgsfull og initiativrik ung kvinne. To norske barn oppi det hele, Mona-Cecilie Kristiansen og Naomi Emilie Christensen Beck, leverer imponerende prikkfritt. Mens Henrik Rafaelsen befinner seg stødig i en rolle vi har sett ham før: Den takbare, men veike og konfliktsky mannen.

«Svenskjævel» har vunnet en rekke priser under ulike, noe mindre internasjonale filmfestivaler gjennom høsten. Det store norske publikum vil møte den etter norsk kinopremiere 13. mars.

JON SELÅS