Plateanmeldelse: Spidergawd - «II»

ALBUM: ROCK

Spidergawd

«II»

(Crispin Glover/Musikkoperatørene)

Syttitallskameratene Spidergawds andre er mer av det samme. Spesielt tung blues og boogie av det slaget vokalisten og gitaristen Per Borten dyrket i bandet Cadillac. Gjelden til psykedeliske slitere fra slutten av syretiåret og begynnelsen av slengbuksetiåret, er påtagelig. Med et spesielt stort nikk til Groundhogs (spør bestefar). Det er så man formelig kan høre skjeggene gro.

Borten har Norges beste rytmeseksjon i ryggen, nærmere bestemt Bent Sæther og supermanntrommis Kenneth Kapstad fra Motorspycho. Rolf Martin Snustad bidrar med tiltrengt «Fun House»-skronkeri på saksofon.

Det buldrer enda litt mer enn sist, og Borten brøler sine bluesrockklisjeer med blødende stemmebånd. Eminent spilt, stort sett uten jazz- og progelementene som setter Kapstad på så store prøver i bandet som er hovedbeskjeftigelsen hans.

Spidergawd låter ganske konsekvent som de mer harry øyeblikkene i Motorpsychos «mellomperiode». Fett. Men den som er ute etter dybde, bør lete annetsteds.

BESTE LÅT: «Carulean Caribou»

MORTEN STÅLE NILSEN