Bertrand hvem, spør du kanskje? Erik Bertrand Larssen er en av landets mest profilerte mentale trenere får vi vite, første googletreff sendte meg til en artikkel om et boligkjøp i Holmenkollåsen til 75 millioner kroner. Suksessrik type dette altså, mest brukt av næringslivsledere som vil ENDA høyere opp i systemet, toppidrettsutøvere som vil nå ENDA mer hårete mål. Inntil nå, for i «Bertrands metode» skal nemlig «vanlige folk» få kjenne hvordan det er å ha følge av en mental innpisker i hverdagen som roper «elsk deg selv» til du selv tror på det.
Bertrand skal hjelpe de heldige utvalgte fra TV3 til å «endre mentalt fokus» og lover at du vil prestere bedre på områdene de har satt seg fore å forbedre. Første deltaker er Odd som beskriver seg selv som «småfet, uøkonomisk og generelt lite glad». Bertrand hånler selvgodt og sier han «får litt vondt av ham» ved første møte. Jobben kan begynne – og Bertrands metode kan fremstå banalt enkel: Odd må kjenne på «godfølelsen», og får kjøre Porsche i full fart. Så litt fysisk fostring akkompagnert av høylytt «peptalk» som fra sofakroken nok kan oppleves som litt ufrivillig morsomt. Men metoden virker på kjernekaren Odd. Vi heier på ham like mye som vi heier på Camilla i episode to, og castingen er i hvert fall uovertruffen. Odd og Camilla er deg og meg, det er deres kamp som lager øyeblikkene av god TV. Men hva skal man ta med seg ellers fra «Bertrands metode» annet enn den gigantiske reklameplakaten serien er for programlederens svindyre tjenester? Inspirasjonen serien kan bidra med for oss andre sofagrisene er litt begrenset i og med at det er meget individuell oppfølging han kommer med. Og siden du antakelig bør ha toppleder-lønn for å ha råd til en dose «Bertrands metode» i virkeligheten, oppleves kanskje programserien som litt demotiverende «smuler fra de rikes bord».
ØYSTEIN DAVID JOHANSEN