Filmen gir et skarp og beskt bilde av de grumsete og rå forhold som råder i vårt store naboland. Korrupsjon, maktmisbruk og vold kombinert med desillusjoner og mengde av vodka; det er den lite lystige røde tråd i denne triste, men særdeles velspilte og godt fortale historien.
«Leviatan»
Russland. Regi: Andrey Zvyagintsev
Med: Alexey Serebryakov, Roman Madyanov. Elena Vdovichenkov
I et forblåst samfunn ved Barentshavet sitter en mann, Kolja, og vil beholde huset sitt. Stedets borgermester har andre hensikter med stedet, og Kolja må skaffe advokathjelp – en gammel venn fra Moskva som har informasjon om borgermesterens lyssky virksomhet.
Det hjelper imidlertid lite å ha retten på sin side, når samfunnet er så gjennomsyret av korrupte og kyniske personer i alle ledd, inkludert politi, domstol og kirke. Enhver optimisme smadres av en arrogant overmakt.
Kanskje ikke så rart da at det vesle som finnes av gledes-spirer, og den langt større tristessen kontinuerlig marineres i mengder av vodka.
Regissør Zvyagintsev formidler dette med intensitet, storslåtte symboltunge naturbilder. Tittelen «Leviathan» henspiller på sjøuhyret Leviatans kamp mot Gud (fra Jobs bok). Filmen har en nerve som både viser det store samfunnsbildet, men som også får meg seg i detaljer når det gjelder enkeltmenneskets lille kamp med seg selv – og med hverandre. Koljens egen familiære situasjon veksler mellom det ømme humane og det nitriste hjerteskjærende.
Enkeltscener mellom den farlig maktsyke borgermesteren, ufyselig godt spilt av Madyanov, og stedets biskop, er en skarp ironisk studie i maktkonstellasjoners utnyttelse av hverandre.
Dette er rystende samtidsskildring uten filter.
BORGHILD MAALAND