Conradi spiller superkjendisen Barry, men Conradi er selv kjendis, og har muligens opplevd å bli tilbudt økonomisk kompensasjon for å brette ut sitt privatliv. For det er det det handler om i briten Joe Pendalls stykke. Det og en del moralske betraktninger rundt tabloidjournalistikk, pengegriske kjendiser og menneskelige etiske gråsoner.
Riksteatret
«Komplottet»
Av Joe Penhall
Regi: Kim Sørensen
Scenografi: Tuva Hølmebakk
Med: Kåre Conradi, Ulrikke Døvigen, Tov Sletta.
Stykket er morsomt, beskt og tabloid poengtert. Barry er en rollefigur som gir mye spillerom for en god skuespiller. Det vet Conradi å utnytte. Han har musikalsk timing i bevegelser og replikker, veksler elegant mellom arroganse, selvironi, fortvilelse og etter hvert raseri. Conradi serverer de skarpe replikker med ironisk snert.
Hans sparringpartnere, to riktig kyniske tabloidjournalister, er fra dramatikerens side karikerte, men litt for inkonsekvente til helt å tro på. Og dermed ikke så farlige som de kanskje kunne vært.
Det dreier seg altså en Barry som regelrett lokkes i en felle av to journalister som utgir seg for å jobbe i en bank. Poenget er å få Barry til å drikke alkohol, fordi de vet at det vil trigge hans dårlige sider. Gradvis skjønner vi at Barry egentlig er en ganske dårlig mann, han også.
Han blir selvsagt full, lefler gladelig med dop, forsøker seg på den kvinnelige journalisten og gjør kort sagt alle de tingene en superkjendis helst ikke skal gjøre med en avslørende journalist.
Derfra og ut veksler spillet om hvem som har overtaket. Stykket byr på et par uforutsigbare vendinger som betoner en del moralske aspekter. Som for eksempel: Hvor langt vil man gå for en god «story»? Vil man juge, late som om man er noen andre slik tyskeren Günter Wallraff gjorde det på 70-tallet? Hans misjon var av politisk karakter for å avsløre maktsystemet, og han skapte et nytt journalistisk begrep; å walraffe.
Men den slags virksomhet er neppe like ærefull når det gjelder å avsløre enkeltpersoners eventuelle fyll og fanteri på det private plan.
I 2007 ble en del bruduljer i vår hjemlige andedam da Håvard Melnæs ga ut boka «En helt vanlig dag på jobben», der Se og Hørs arbeidsmetoder ble avslørt. Boka hadde flere eksempler på kommersiell råskap og kynisme.
Den britiske tabloidavisen News of the World måtte til slutt legges ned etter mega-skandalen der det ble kjent at journalister hadde hyrt inn privatdetektiver til å avlytte kongefamilien sportsfolk, skuespillere og politikere.
«Komplottet» setter situasjoner som dette på spissen. Og om du har vanskelig for å tro at dette kunne skjedd i virkeligheten, så er det utvilsomt gråsoner i kjendisjournalistikkens navn.
Ulrikke Døvigen og Tov Sletta er effektive i rollene som journalistene. Deres replikker, og delvis deres handlinger er fulle av klisjéer som i blant er ganske så morsomme, i blant kun klisjéaktige. Deres raske personlighetsskift og manipuleringstaktikk har et preg som blir i overkant konstruert.
Det er ikke akkurat oppsiktsvekkende nytt som serveres, men innpakningen er underholdende.
Anmeldelsen er skrevet på bakgrunn av generalprøven.
BORGHILD MAALAND