ALBUM: INDIEPOP
Belle And Sebastian
«Girls In Peacetime Want To Dance»
(Matador/Playground)
For tjue år siden var Belle And Sebastian vennlig, melankolsk visepop fra 1968. Senere har de tilpasset seg verden ut fra et parallellt univers der de nå rundt regnet er kommet frem til ca. 1989.
Det beytr at de fortsatt lager vennlig, melankolsk visepop, men hengir seg plutselig til vennlig, melankolsk synthpop.
Særlig vi som trodde de hadde mistet alt på forrige album, elendige «Write About Love» (2010), bør være positivt overrasket. Bassgangene deres har ofte har vært dansbare, men sjelden så Saint Etienne-fristende som her.
Til og med noen av de mer typete låtene, som «Ever Had A Little Faith?», virker friskere og mer inspirerte. For etter hvert blir dette mer enn bare en fiks drøm om trommemaskiner, der bandet faktisk evner å komme seg forbedret ut av sin tidligere kreative stagnasjon.
Dessuten har de med den eneste discolåten om Sylvia Plath du noensinne vil behøve.
BESTE LÅT: «Today (This Army’s For Peace)»
TOR MARTIN BØE