En veldig spesiell sang for Lene – om bulimien hennes. Bjarne selv er så rørt at jeg nesten frykter for om han klarer å prestere. Så feil kan man ta! Se og Hør-tekstlinjen ødelegger litt av den fine tonen ellers i teksten, men denne klassiske tungrockballaden er breddfull av klisjeene slike ballader skal ha; sterke følelser, dynamisk eksplosjon i refrenget og en desperat egg i vokalen. Dette er formidabelt, Bjarne – vær så god, her er sekseren din!