Filmanmeldelse: «I Origins»

DRAMA. «I ORIGINS». USA. Regi: Mike Cahill. MED: Brit Marling, Michael Pitt, Astrid Bergès-Frisbey, Steven Yeun, Archie Panjabi.


Vi er altså langt unna kommersiell action her, snarere inne på moderne eksistensielle spørsmål, ledet av en av USA nye, unge regikometer: Mike Cahill.

Ian er doktorgrads-forsker i molekylærbiologi, i gang med et vidløftig arbeid om øyets utvikling. Hans vitenskap er også begrunnet i hans ateisme og generelle avvisning av åndelighet som dimensjon i tilværelsen.

På en fest møter han en mystisk, maskert kvinne; bare øynene er synlige. Hun drar ham med på kjapp sex - og forsvinner.

Ian blir besatt av tanken på å finne henne. Og det skjer ved hjelp av «tilfeldigheter» (her kommer noen dæsjer sci-fi-logikk inn i bildet!) og hans egen vitenskap omkring øyet. Nye lidenskaper, nye problemer, nye utfordringer oppstår. Som vi ikke skal røpe her - bortsett fra at både privatliv og vitenskap utvikles kraftig og til dels dramatisk, om enn i nokså uventede retninger.

Jada, dette er sært og ikke så lite speisa. På den annen side: Av og til skal man bare la seg slippe løs for å få de riktige tankemessige utfordringene. Her graves det dypt på  mange områder. Og det gjøres med måteholden, stramt tøylet bevissthet om hva filmmediet kan brukes til.

For: Dette er riktig en gledesfilm for et publikum som er villig til å tenke og utfordres!

JON SELÅS