Bokanmeldelse: Lene Kaaberbøl: «Det levende kjød»

Handlingen utspiller seg i Frankrike i 1894, og boken er en direkte fortsettelse av «Kadaverdoktoren», som kom på norsk i 2011. I «Det levende kjød» stilles imidlertid Madeleine overfor et splitter nytt mordmysterium, så det er ingen forutsetning å ha lest den første boken for å ha glede av denne.

BOK

Krim

Mye forviklinger og litt kitsch. Men det gjør ikke noe.

347 s.

379,-

Gyldendal

Madeleine Karno er en uvanlig jente i sin tid. Hun lever sammen med sin far, som er lege i provinsbyen Varburg. Og hun sitter ikke og broderer i stuen, men er vel vant til å være med faren på alle tenkelige oppdrag i distriktet. Ja, hun er selv en djerv utøver av legekunsten da vi møter henne for første gang.

I «Det levende kjød» treffer vi henne en kaotisk sommernatt. En italiensk anarkist har nettopp myrdet den franske presidenten, og mobben går amok ute i gatene. Alt som er eller kan tenkes å være italiensk, knuses. Italienske innvandrere flykter over takene.

Men hvem er kvinnen som blir funnet myrdet i en bakgård, denne urolige natten? En prostituert, ja vel, det finner man snart ut av.

Men hva kan være grunnen til at hun er så maltraktert i underlivet at en lokal journalist straks begynner å spekulere i om den vesle franske byen har fått sin egen Jack the Ripper?

Madeleine Karno tar saken, og det til tross for at hun har mye annet å ta seg til. Hun begynner som første kvinne på universitetet, dessuten har hun en møydom som hun gjerne skulle bli kvitt, og det ved hjelp av sin forlovede, som til alt overmål har homoseksuelle erfaringer.

Mye forviklinger altså, og litt kitsch. Men det gjør ikke noe. Kaaberbøl vet mye om den tiden hun tar oss inn i, og hun skriver morsomt og friskt om smått og stort. Veldig spennende er det ikke denne gangen, men alle som leste og likte «Kadaverdoktoren» vil like også denne. Og glede seg til den neste.

Boken er oversett fra dansk av Elisabeth Bjørnson.