KOMEDIE. USA. 11 år.
Regi: Sean Anders.
Med: Jason Bateman, Jason Sudeikis, Chris Pin.
I gamle dager, før Judd Apatow-æraen, var det i hovedsak gutter mellom 16 og 24 som spilte «idiotene» i dumme komedier som denne. I våre dager er det som oftest menn godt oppe i 40-årene.
Er det en bra ting? Eller et infantilt tegn i tiden? Det skal vi ikke ta stilling til her. Men man føler ofte på denne problematikken i «Horrible Bosses 2», især når Jason Bateman er på skjermen, noe han jo som regel er, som den tross alt streiteste og mest «ansvarlige» i trioen med overvintrede «dudes» som også teller den distré, genuint lavpannede Charlie Day, samt den lidderlige, «douchebag»’ete Jason Sudekis.
Bateman virker lei, pinlig berørt, som om hele denne suppen er under hans verdighet. Noe den jo er.
Der de tre dustemiklene i forrige film ønsket å kvitte seg med sjefene sine, handler denne om hvordan de forsøker, og langt på vei mislykkes, i å bli sjefer selv.
De finner opp et nytt produkt, av den typen som ville hatt store problemer på Kickstarter, blir skrudd av en investor, og bestemmer seg for å kidnappe sønnen hans. (Denne sønnen, spilt av Chris Pine, er for øvrig sånn en sånn klyse at han slår seg selv i trynet mens han hører på Toto i bilen). Så langt, så «9 To 5» (1980). Så går ting skikkelig galt, kan du skjønne.
Det finnes et par ting å le av i filmen, det er ikke det. Jeg tenker primært på Arbus’ søte klønethet, og i lagt mindre grad på Sudekis’ «fratboy»-vitsing og de ufattelig gammelmodige «negervitsene». Men regissør Anders virker helt i villrede om hva det er som egentlig er gøy her, og kaster bort mye tid på langtekkelige, helt umorsomme passasjer.
«Horrible Bosses 2» er en kompromissløst middelmådig komedieoppfølger. Men bedre enn «The Hangover 2» (2011), det skal den ha.
MORTEN STÅLE NILSEN