ALBUM: FOLK/COUNTRY
Over The Rhine
«Blood Oranges In The Snow»
(Great Speckled Dog)
Lei av den glorete amerikanske julen? Over The Rhine gir deg baksiden.
Ekteparet Linford Detweiler og Karin Bergquist har tatt navnet etter den litt slitne delen av Cincinnati, Ohio der de kommer fra. I 25 år har de vært en godt gjemt musikalsk hemmelighet med forkjærlighet for juleplater – tre i tallet har det blitt.
Den forrige, «Snow Angels», kom i 2007 og kan også varmt anbefales.
Dette er imidlertid deres aller beste.
Selv har Over The Rhine satt merkelappen «reality christmas songs» på julesangene sine. Derfor er det ikke mye lovsang her. Glimt av håp, ja, men temmelig mye mer realistiske skildringer av hvordan den jevne amerikaner har det i håpets høytid, nemlig akkurat som ellers i året.
Det starter i tittelsporet med en strabasiøs tur hjem til jul i tett snøvær. Vi får et uendelig sårt innblikk i lengselen etter faren i huset, hvis stol står tom under julemiddagen («My Father's Body»). I stedet blir graven hans besøkt hver julaften. Her er det også plass til paradokset «Betlehem», verdensfrelserens fødeby som i dag ironisk nok er mer preget av konflikter enn noensinne.
En mimrende kjøretur gjennom Over-The-Rhine i Cincinnati i «First Snowfall» beskriver hvordan julepynten har falmet i takt med dem som bor der. Og i denne konteksten passer Merle Haggards «If We Make It Through December» som hånd i hanske, om han som mister jobben rett før jul og frykter at han ikke har råd til å gi datteren den julen han ønsker.
Mørkt? Nei, bare realistisk. Og tekstene henfaller aldri til det håpløse, heller til det håpefulle.
Musikalsk er «Blood Oranges In The Snow» en dempet nytelse, breddfull av flotte, men enkle arrangementer. Ekteparet synger vekselvis og bringer tankene mot The Walkabouts. En annen klar parallell er Tom Waits' duetter med Crystal Gayle på filmmusikken til «One From The Heart», ikke bare på grunn av pianospillet, men også fordi Karin Bergquist har den samme krystallklare eggen i stemmen.
Julemusikk blir ikke bedre og mer betydningsfull enn dette.
BESTE LÅT: «My Father's Body»
STEIN ØSTBØ