Bokanmeldelse: Sverre Mørkhagen: «Det norske Amerika»

Historiker Sverre Mørkhagen har levert tredje bind i sin serie om de norske utvandrerne til Amerika. Denne avsluttende boken omhandler perioden 1900–1975, og dveler forholdsvis mye ved integrasjonsutfordringer.

Mange nordmenn snakket dårlig engelsk, og holdt seg mye blant sine egne. I tillegg betød USAs inntreden i verdenskrigene, og den senere kampen mot kommunismen, at amerikanske myndigheter ble mer opptatt av patriotisme og lojalitet. Et land med dusinvis av mindre nasjoner skulle bli et mer homogent fellesskap.

Mørkhagen beskriver et norsk utvandrerfolk som hadde etablert tallrike klubber og organisasjoner hvor de kunne være sammen med sine landsmenn. En lang rekke norskspråklige aviser kunne man også abonnere på. Alt dette kan selvfølgelig ha gjort integrasjonen vanskeligere, uten at vi får vite direkte hvor stor andel av nordmennene som primært søkte mot sine egne. Men forfatteren argumenterer overbevisende for at mange opplevde det som svært utfordrende å skape et nytt liv i et fremmed land.

Noen av de som hadde det tøffest, var norske sjømenn, som slet med å få oppdrag på 1920- og 1930-tallet. Flere av dem bodde i en slags ghetto i Brooklyn, preget av fyll og elendighet.

Mørkhagen bruker like mye plass på å skildre vinnerne. En rekke personer som nådde til topps i det amerikanske samfunnet, er fyldig presentert, hvorav flere neppe er særlig kjent for et norsk publikum fra før.

Mellomsjiktet, eller gjennomsnittsutvandreren, er mer diffus. Det gjør det vanskelig å bedømme hva den store tilstrømmingen av nordmennene egentlig har betydd for USA.

En teori, som Mørkhagen burde vurdert gehalten i, er at nordmennene i stor grad representerer de såkalte «rednecks», de bakstreverske miljøene i Midtvesten. Men forfatteren virker mer opptatt av å fremstille nordmennene i et godt lys.

Når det er sagt, er Mørkhagens perspektiv på ingen måte snevert. Boken favner vidt både geografisk og tematisk.

Det all grunn til å gratulere Mørkhagen med nok en kjempeinnsats i å grave frem interessante historier. Som han selv skriver hadde Norge totalt én million migranter, i en periode hvor landets befolkning bare var rundt to millioner, et faktum som har fått påfallende lite omtale i offisiell norsk historieskriving. Dette trebindsverket retter opp mye av ubalansen.