DRAMA/KOMEDIE
Storbritannia. Tillatt for alle.
Regi: Roger Michell.
Med: Jim Broadbent, Lindsay Duncan, Jeff Goldblum, Olly Alexander, Judith Davis.
Meg og Nick er et godt voksent ektepar, som drar på 30 års bryllupsmarkering til den romantiske byen hvor de i sin tid tilbrakte hvetebrødsdagene.
Romantisk? For så vidt. Men dette ekteparet, som opprinnelig var lekne sen-hippier med akademisk bakgrunn, har stivnet. Han er nesten-professor i filosofi på et halv-universitet. Hun er læreren, som egentlig ville bli kunstner. Deres liv er for så vidt helt ok. Men burdet det ikke vært mer, større, annerledes?
Kort sagt: De har rotet seg inn i adskillig blindgater, bakevjer og bak selvlåste dører - kanskje først og fremst av bekvemmelighetshensyn. Men når barna nå er ute av redet, nå må de bestemme seg for hva resten av livet skal inneholde. Og det er en smertefull prosess, der adskillig står på spill; ikke minst forholdet de to i mellom.
Heldigvis har de beholdt sitt bramfrie språk. Regissør Roger Michell, som i 1999 leverte den etter hvert klassiske «Notting Hill», har med seg forfatteren Hanif Kureishi («Bydels-Buddha») på manussiden. Og de to leverer et strålende råmateriale til to aldeles fremragende hovedrolleinnehavere i Broadbent og Duncan. Det er mye dypt alvor med et smil, betagende og forståelig desperasjon og små glimt av seriøst ærlig komedie underveis. Man føler med dem i alt som er tapt, man heier på alle de forløste mulighetene som tross alt finnes.
Mange års samliv skaper tilhørighet. Men det skaper også ofte en maktbalanse, der raushet kan oppleves som svakhet og sex blir utålelig utlevering. Det er i alle fall i denne fella vårt ektepar har gått. Kriser kan løse opp på sånt, selv om ytterst få frivillig oppsøker en slik løsning.
Da kan det likevel - og muligens: i stede for - anbefales en tur til romantiske Paris. Det kan være livsfarlig - og livgivende!
JON SELÅS