Hovedpersonen er forfatter, og har kjøpt en kolonihagehytte på
BOK
En misantropisk kunstnerroman.
Roman
420 sider
379 kr.
Oktober
Rodeløkka i Oslo for å tenke i fred. Her bestemmer han seg for å hamre ned et minneskrift om livet sitt på en Hermes Baby reiseskrivemaskin.
Livet hans er ikke ekstraordinært, men livsfilosofien gjør ham spesiell: For å holde ut seg selv og virkeligheten, vil han ikke investere i andre mennesker, eiendeler, ambisjoner eller meninger.
Hverken kolonihagenaboene eller andre slipper unna hovedpersonens sarkastiske blikk.
En livstrett mannlig kunstner som har utviklet seg til å bli en misantrop, finnes det mange romaner om. Flere av karakteristikkene er imidlertid treffende og morsomme, særlig raljeringen over det litterære miljøet.
En bokanmelder skal motta St. Olavs Orden under en høytidelig seremoni på Litteraturhuset. Begivenheten tar nesten 200 boksider for at hovedpersonen skal få tømt seg for slagg om forsmådde litteraturprofessorer, kresne lyrikere og andre figurer i miljøet.
Men observatørposisjonen blir snart forutsigbar og trettende.
Alle de gjennomtenkte og utstuderte begrepene og beskrivelsene krever en leser som nyter slike og ikke hungrer etter handling eller utvikling. Riksmålet til Holtet Larsen er som alltid korrekt, presist og fullt av ord og begreper man hadde glemt ut finnes på norsk.
Romanen er så språklig konsentrert at jeg ofte må ta meg pauser for å trekke luft.
Forholdet til hustruen – utrolig nok er hovedpersonen gift – fungerer som et leserdriv. Man blir nysgjerrig på hvem denne kvinnen kan være og hvorfor de giftet seg.
Lenge er dette det eneste mennesket som blir skildret med milde øyne, og hun er et kjærkomment hvileskjær i flommen av misnøye og mistrivsel.
Romanen er en 420 siders indre monolog om hvor meningsløs tilværelsen, litteraturen og fellesskapet er, og kan tappe livsmotet fra enhver.
Den eneste gangen forfatteren føler seg fri, er når han formulerer setninger. Bøkene sine har han likevel lite til overs for, og vil ikke at folk skal ta dem på alvor.
Det florerer av metaperspektiver, litterære referanser og tolkningstradisjoner i teksten, noe som styrker følelsen av at boken er skrevet for den litterære kretsen alene.