Drama. Tyrkia/Frankrike/Tyskland.
7 år, egnet voksne.
Regi: Nuri Bilge Ceylan.
Med: Haluk Bilginer, Melisa Sozen, Demet Akbag, Ayberk Pekcan, Serhat Kilic, Nejat Isler, Tamer Levent, Nadir Saribacak, Mehmet Ali Nuroglu, Emirhan Doruktutan, Ekrem Ilhan, Rabia Ozel, Fatma Deniz Yildiz, Masaki Murao, Junko Yokomizo.
Hva vi snakker om? Jo: De helt grunnleggende problemstillinger i menneskelivet, temaer fra en Shakespeare, fra en Ibsen, fra en Strindberg, fra en Bergman: Hvordan søke mening med tilværelsen, hvordan leve et liv sammen med andre som beriker og bygger - snarere enn å ødelegge, hvordan best rettferdiggjøre egen eksistens.
Tungt? A, jada. Men ikke desto mindre evig aktuelt og en hovedgrunn til at ikke minst teatrene spiller sine klassikere om og om igjen.
Det hele utspiller seg langt unna storbylivet, i Anatolia, der mennesker har gravd seg sine hus i den porøse kalksteinen siden tidenes morgen. Her har den tidligere feirede skuespilleren Aydin arvet et hotell og noen landsbyer, her har han slått seg ned med sin unge kone, sin søster og sine ambisjoner om å skrive en bok om tyrkisk teaters historie.
Han er intet udyr - på noe vis. Men med all sin kunnskap, sin dannelse, sin sans for det gode liv, sin arroganse og sin velmøblerte egoisme, kveler han langsomt gnisten i menneske rundt ham. Han merker det ikke selv - før dramaet topper seg, og han tvinges til selvransakelse.
Vi befinner oss altså på stikk motsatt banehalvdel av den glatt underholdende filmskapning. Men filmen er virkelig god; tettskrevet, velspilt, usedvanlig godt fotografert med dramatiske kulisser av feudalt arvet rikdom og grim arvet fattigdom. Dette er et gjennomført verk av en av verdens virkelig spennende filmregissører, som kunne gjort det mye enklere for seg selv ved å lage en film om fattigdom og generelle vansker omkring det å leve i verdens utkant i en sentralistisk og kapitalistisk tid.
Han snur i stede de opplagte temaene og lager i stede et stykke langvarig og intens drama med helt universell relevans.
JON SELÅS