Filmanmeldelse: Sobert og velmenende

«The Good Lie»

DRAMA

USA. 11 år. Regi: Philippe Falardeau

Med: Reese Witherspoon, Arnold Oceng, Ger Duang, Emmanuel Jal.

Filmens utgangspunkt er den enorme flyktningestrømmen i kjølvannet av krigen mellom Sør- og Nord-Sudan på 80-tallet. En voldsom strøm av mennesker, mange av dem barn som hadde mistet sine foreldre, vandret mot et tilsynelatende bedre liv i flyktningeleirene i Kenya. Noen fikk reise videre til Vesten. Denne filmen fokuserer på fire personer som etter årelang venting i leiren endelig får opphold i USA

Men i forsøket på å yte den dramatiske fortellingen rettferdighet blir filmen mer

velmenende enn dramaturgisk spennende. Den er tredelt på en noe tungvinn måte, selv om mye av handlingen byr på sterke emosjoner og en god porsjon humor.

Det starter med barnas lange vandring i Sudan; krigerske opplevelser som gir traumer for livet. Filmen følger en liten gjeng som settes på sterke fysiske og psykiske prøver. Instinkter og samhold blir verdier som legger grunnlaget for den vesle flokkens opptreden senere i livet. Fremfor å vise råheten og grusomheten, er guttenes emosjonelle ståsted det regissør Falardeau fokuserer på.

Dernest følger den første tiden i USA, der en herlig geskjeftig Reese Witherspoon er røff medhjelper for tre av gutta som havner i Kanas. Hun har attitude og pågangsmot, uten at filmen tar ut hennes potensiale. For dette handler altså IKKE om Witherspoon. Hennes guts er riktignok avgjørende for de sudanske unge mennenes skjebne, men hennes rollefigur tones ned mer enn nødvendig.

De tre takler overgangen til det kommersielle og kyniske samfunnet på ulikt vis. Felles for dem er savnet etter fjerdemann, en kvinne som havnet i Boston. Filmen tar seg tid til å dvele ved de åpenbare humoristiske sider ved kultursjokket, men også ved sider som betegner æren, stoltheten og den dype respekten for mennesker de har med seg i den ellers så skrantne bagasjen.

Filmen avsluttes med en av personenes retur til flyktningeleiren; også her handler det om en ærefull og god gjerning.

Den røde tråd er «den gode løgn»; den som kan brukes når et annet menneskes liv står på spill eller når man lyver for å beskytte noen. Det er i høyeste grad velment, men noe sprikende formidlet. Man kan likevel ikke la være å bli berørt av temaet

BORGHILD MAALAND