Filmanmeldelse: Kule kroppsvæsker

Det er ikke hver dag notatblokken ser slik ut etter pressevisning i Filmens hus: Hemorridekløing, muselukt, tampongbytte, sædpizza, busespising, assistert intimfrisering, agurkmasturbasjon. Puh! Så er det heller ikke hver dag innpakningen av en ganske fin og sår historie om en ung jentes søken etter nærhet ser slik ut. Provokasjoner og tabubryting en del av denne jentas søken som du kanskje har forstått. Via voiceover inviteres vi langt, langt på innsiden av intimgrensene. Det høres kanskje merkelig ut, men slikt bidrar til identifisering, fullstendig uredd portrettert av sveitsiske Carla Juri.

Helen har vokst opp i et hjem med to ganske fraværende, egoistiske foreldre.Når Helen havner på sykehus etter mislykket frisering av baken får vi livet hennes i tilbakeblikk, presentert surrealistisk, poetisk og innimellom hallusinatorisk. Vi har sett det før i filmer som «Trainspotting» og «Løp Lola løp», uten at det føles bakpå av den grunn. Visuelt slående og svært virkningsfullt – og vær du sikker: Det mangler heller ikke på beksvart humor. Helen vil også bruke sykehusoppholdet for å føre de skilte foreldrene sammen igjen, samtidig som hun setter i gang en liten flørt med sykepleieren Robin. Du vil vite hvordan dét går! Det er bare å kaste seg ut i det og gi «Wetlands» en sjanse, selv om du kanskje ikke går på T-bane-toalett med det første etterpå.

ØYSTEIN DAVID JOHANSEN