Teateranmedelse: Sex med lav potens

Han kaller det juleshow - den nesten halvannen time lange seansen der han deler sine synspunkter på kvinner og menn, deres likheter - og fremfor alt ulikheter. Det dreier seg om emosjonell hukommelse, multitasking, biler, kjoler, shopping - You name it! 

Har vi hørt det før? Altfor ofte, i utallige sit-coms, filmer, sketsjer, revyer. Intet er nytt under hverken kjolen eller buksesmekken i Storhøis tirade av beskrivelser om menn og kvinners adferd i et forhold.

Teaterkjeller'n Oslo Nye

Men man kommer ikke bort fra at han er en riktig så god skuespiller. Så i visse glimt passerer han forbi det platte lag, og leverer doser av fin ettertenksomhet, som for eksempel i sin beskrivelse av møtet med den store kjærligheten.

Det hele bygges rundt en del vitenskapelige postulater om kvinner og menns hjernehalvdeler. Materialet innbyr til både lett komikk og skarp ironi, noe Storhøi griper fatt i. Problemet er bare det at han utnytter ironien dårlig, og komikken består av de tidligere nevnte klisjéaktige utsagnene.

Siden dette er et «juleshow» i Teaterkjelleren på Centralteatret, så er publikum ment å være en delaktig brikke. Vi er seminardeltakere og med på forskning. Man kan hive innpå med både mat og drikke (på seminarer flest får man i de minste en gratis drink eller fem), og man er med på aktiviteter.

Noen vil muligens synes det er artig, men med kun farris i blodet kjennes det kleint ut. Ikke fordi lekenhet mellom sal og scene er kleint i seg selv, men fordi påfunnene i dette tilfellet virker malplassert i forestillingen.

Jeg har stor respekt for Dennis Storhøi som skuespiller. Han har teft og scenisk nærvær. Han sneier innom den delen av sitt talent i et par sekvenser, der han får brukt evnen til å karikere andre personer, og der hans varierte stemmeleie løfter forestillingen.

Men skal du lefle med verdens mest brukte tema (sex og samliv) bør du løfte det fram med noe nytt, eller i det minste virke forfriskende. Dette minner mest om hule ekko fra urtiden.