Plateanmeldelse: Bryan Ferry - «Avonmore»

ALBUM: POPROCK

Bryan Ferry

«Avonmore»

(BMG/Sony)

Bryan Ferrys stemme har fått «patina» nå. En tungpustet kvalitet som bringer ut høstfargene i akvarellmusikken han lager sammen med produsenten Rhett Davies.

De to gjør det samme som de har gjort siden «Manifesto» (1979). Baserer låtene på statiske rytmemønstre, og bygger ut med ekte trommer og alskens pasteller. Effektbehandlede pianoakkorder. Bølger av sår synth. Vemodige gitarer, sirenekor og saksofon. Lyden er dekadent elegant. Den musikalske ekvivalenten til kvinnen som danser på balkongen i videoen til «Avalon» (1982).

Arbeidsmetoden resulterer i musikk som dreier seg mer om atmosfære enn melodier. Mye føles kjent. «Loop De Li»? «Same Old Scene». «Lost»? «Avalon».

Det er aristokratblues og F. Scott Fitzgerald-funk. «Avonmore» er mer substansiell enn «Olympia» (2010), og de to coverlåtene gjør sitt for å løfte den. Samarbeidet med vår egen Todd Terje, «Johnny And Mary», er en briljant dekonstruksjon. Og det er sjokkerende at han aldri har sunget «Send In The Clowns» før. Den handler jo om ham!

BESTE LÅT: «Avonmore»

MORTEN STÅLE NILSEN