Bokanmeldelse: Fredrik Ekelund og Karl Ove Knausgård: «Hjemme-borte»

Er Karl Ove Knausgård overhodet i stand til å skrive bøker under 500 sider? Riktignok har han fått god ordhjelp av medforfatter Fredrik Ekelund denne gangen, men likevel skal man ha sterk lesekondis for å henge med i tekstmengdene i denne fotballboken.

Det mest slående er kanskje at Knausgårds bidrag mest av alt ligner en fortsettelse av Min Kamp-bøkene: Lange skildringer av egne barndomsminner, barnepass, skrivepress og til dels sutrete rapporter om hvor sliten den stakkars mannen er. 

VG ANMELDER ÅRETS VM-BØKER:

I starten sovner han under VM-kampene han strengt talt har fått i oppdrag å skrive om, og henfaller når han våkner igjen til belærende og lett pompøse utlegninger om andre, helst politiske og litterære temaer som han til enhver tid interesserer seg for der hjemme i Sverige.

Annerledes da for medforfatter Ekelund, som er på plass i Brasil og kan sende hjem oppdaterte eposter om menneskene, kampene og stemningen. Og Fredrik Ekelund er en uomtvistelig ekspert på brasiliansk fotball. Det merkes.

Det er altså også i dette tilfellet snakk om en dialogisk oppbygget bok, med mange og tildels luftige langpasninger over Atlanterhavet. Det er ikke til å unngå en viss dose gjensidig (selv)forelskelse mellom de to vennene. Og ikke overraskende overfortolker de begge fotballens betydning sett fra sitt litterære utkikkspunkt.

Men Knausgårdfans vil selvfølgelig finne mye å glede seg over, og etterhvert som sidene tilbakelegges og mesterskapet går sin gang, bygges det også opp en viss energi i språket.

En form for uredigert sjarm som kler forfatterne godt. Mot slutten signerer til og med Knausgård en av epostene sine med Karlovaldo.