Å fange en mann og hans kunstneriske verk på 75 minutter er selvfølgelig umulig. Men man kan forsøke et scenedikt for i det minste å formidle en flik av et hele. For hva annet er vel diktning, enn fliker av erkjent liv?
KJENTE JEG DEG?
Hamar kulturhus, klubbscenen. Generalprøve.
En forestilling med og omkring Rolf Jacobsens diktning.
Instruktør: Liv Borg Thorsen. Manus; Liv Borg Thorsen i samarbeid med Toralv Maurstad, Wenche Medbøe og Barthold Halle.
Med: Toralv Maurstad, Wenche Medbøe og musiker og komponist Amund Maarud.
Medkomponist: Kim Edward Bergseth.
Produsent: Wenche Medbøe.
Toralv Maurstad er den selvfølgelige søylen i denne forestillingen. I en avsluttende diktlesning når han frem dit bare den helt ultimate formidler kan komme: Han blir Rolf Jacobsen. Eller: I alle fall hans stemme.
Wenche Medbøe er Maurstads helt nødvendige med-forteller i dette «samtale-teateret»: Kollegaen som skaper bredde, kontrasten som skaper liv, stemmen som opponerer eller forsvarer eller fyller inn.
Gitaristen og sangeren Amund Maarud, mest kjent fra blues- og rockscenen, er den utradisjonelle og uventede akkompagnatør, også ansvarlig for nye komposisjoner. Det går helt strålende; over et vidt spekter av sjangere, fra hans egne musikkstiler – men også innom alt fra viser til nesten atonale lyder. Det blir «Rolf Jacobsen-musikk» så god som noen.
Dikteren Rolf Jacobsen blir ofte forklart som vår første og største modernist, fordi han i sin tid var den første som gjennomlyste det teknifiserte, moderne norske samfunnet. Men et sånn historisk avgrenset begrep blir meningsløst i forhold til hans samlede verk, både i forhold til innhold og stil. Han kunne skrive om gravemaskiner og telegrafkabler og tog, ja vel. Men også kjærlighet og sjelsliv og vare naturobservasjoner, humor og åndelighetens nedslag i tilværelsen.
Blant mye annet. Kobler man dette sammen med noen ubegripelig personlige valg – hans nazisme, først og fremst – får man også en mann og en skjebne som bærer i seg elementer man vanskelig kan begripe, forholde seg til eller unnskylde.
Men hans liv og virke er på godt og ondt ubestridelig knyttet til det forrige århundres Norge – og diktningen så rik at den aldri bør bli glemt.
Hør, Riksteateret: Bedre stoff til hele Norge enn «Kjente jeg deg» finnes knapt i dag!
JON SELÅS