Bokanmeldelse: Lee Child: «Etterlyst»

Reacher er på vei ut av Nebraska, USAs mest anonyme stat. Uten jobb, hjem, bankkonto eller førerkort er han vanskelig å overvåke. Som haiker har han fryktelige odds. Han er diger, virker truende og har flatbanket nese med sølvtape.

Thriller

Den aldri hvilende Reacher ordner opp i Midtvesten.

429 s.

Kr 379,-

Cappelen Damm


Men haik får han, en bil med to menn og en kvinne stopper. Tilfeldig? Neppe, noe han snart innser.

Et mord er begått i byen bak ham, og en bil lik den Reacher sitter i, er etterlyst. Like etter han har satt seg i bilen, må de gjennom en politisperring, og hjernen hans jobber intenst. Han innser hvorfor han fikk haik så raskt.

En tredjedel skildrer denne haiketuren, og den er bokens spenningstopp, hvor Reacher iakttar og resonnerer seg empatisk fram til hva mennene og damen bedriver. På et punkt presses plottets sømmer hardt. Han tar en tørn bak rattet, og da kvinnen blunker morsesignaler til bakspeilet, kobler Reacher seg på.

En av Childs beste kvinneskikkelser dukker opp. Hun jobber i FBI Nebraska og er Reachers likeverdige, og den obligatoriske sexen er befriende droppet.

FBI-kvinnen er enslig og tør derfor risikere jobben i jakt på sannhet og rettferdighet. Child beskriver ofte kriminelle elementer innenfor FBI og CIA, og nå er det maktkamp dem imellom og terrornettverkene fra Midtøsten. Litt nødrim-plott til Child å være.

Det forfatteren gjør bedre enn andre, er at han gjør alle disse aktørenes virksomhet mer jordnær og hverdagslig.

Jeg ønsker meg mere kompetente og dyktigere motstandere. Nå fremstår de mer som vanskelige poster i et ekstremløp, enn personer med forferdelige valg. Men boken vil sikkert leses i filler.