– Dette er to stemmer som befinner seg i hver sin ende av skalaen, bokstavelig talt. En tøff låt, til Bryan Adams å være, og heldigvis bevarer Jørn og Reidun råheten i originalen i stedet for salongversjonen. De spiller på duettformatet på en helt annen – og bedre – måte enn Raylee og Nora, men det finnes et klart element av overtenning hos begge to som trekker ned. Jørn drar på og synger fint, men er ikke og blir aldri en energisk rocker, samtidig som Reidun ikke helt makter å holde stemmevolumet tilbake for å balansere mot makkerens svakere vokallyd. Sekser til forsøket, treer til gjennomføringen.