ALBUM: FOLKROCK
Valkyrien Allstars
«Farvel slekt og venner»
(Grappa/Musikkoperatørene)
Jeg fikk dette albumet som lydfiler på e-post. Brant dem til en CD - FFF (Fysisk Format Forever)! - og oppdaget først da jeg satt meg ned med tekstene at låtrekkefølgen var gal: CD-brenneren hadde sortert låtene etter lengde, fra korteste (2:21) til lengste (7:44).
Effekten var som et hallingspark i magen. Etter en kjapp intro med albumets eneste hardingfeletypiske innslag, gikk platen over i en nedstemt innledningsfase, sunget i Tuva Livsdatters Syvertsen mutte nedre register. Deretter et meget vellykket eksperimentelt mellomparti, for så å tone langsomt ut med nesten tjue minutter dronete progfolk.
Uansett rekkefølge: Dette er bandet i helt ny bunad, produsert og preget av Bugge Wesseltoft. Majorstua-folkrockerne tar en tur på Blå for litt kneppende, knirkete modernitet, og går deretter i kjelleren:
«Farvel slekt og venner» er et hjertesykt og hardt gripende album, stappet med svart anger. Det har eksakt null folkrockende, livsbejaende bajaseri å tilby.
Det kan bli vel «interessant» til tider. «Harpa» virker endeløs. Men dette er i særklasse bandets beste. Bemerkelsesverdig plate.
BESTE LÅT: «Folkestadvisa»
MORTEN STÅLE NILSEN