USA. Komedie. Tillatt for alle.
Regi: Jon Favreau.
Med: Jon Favreau, Sofia Vergara, Emjay Anthony, John Leguizamo, Scarlett Johansson.
Karbohydrater i alle farger og fasonger boltrer seg i smakfull takt med cubanske rytmer når chef Carl Casper introduserer oss for smakfulle retter og familiære affærer. At deler av fortellingen tværes ut, gir en liten bismak.
«Iron Man»-regissør Favreau har med denne filmen gått tilbake til en langt enklere og mer intim oppskrift. I bunn og grunn handler det om behovet for å ta styring over egen kreativitet, i dette tilfellet som kjøkkensjef.
At det finnes en parallell til Favreau selv er ikke usannsynlig. Den kreative styring over megaprosjekter som Iron Man-konseptet er nok underlagt strengere oppfølging enn løsere filmer som dette.
Kort fortalt handler det om en chef (spilt av Favreau selv) som slavisk må følge restauranteierens meny-ordre; en god, men flere år gammel meny. Når den slaktes av Los Angeles fryktede matskribent, starter en verbal twitterkrig av dimensjoner.
Chef'en lærer seg twitter-kunsten av sin svært oppegående sønn Percy (nydelig spilt av Emjay Anthony), men chef Carl har åpenbart et mer briljant håndlag med kniv og steke-spade enn med de sosiale medier. Det hele ender med æres-skjelling og oppsigelse.
Dermed gis sjefkokken rom for nye muligheter, blant annet til å slippe sønnen inn i livet igjen. Eks-kona er i tillegg til å være flott, både rik og velvillig innstilt. Ferden går til ekskonas cubanske opphav i Miami, der Carl får nok midler til å starte sin nye bedrift - salg av de herligste småretter fra en van omgjort til et rullerende kjøkken.
Med en god venn og sønnen begir han seg ut på en road-trip i det sørlige USA; en fargefull, og sanselig reise med detaljerte skildringer av saftig kjøtt og smeltende ost som får deg til å sikle etter de herlige godsakene.
Mat er viktig i denne fortellingen. Musikk og stemning er vel så vesentlig. Men kjernen i denne historien - som strengt tatt er tynnere enn de herlige sausene - er vennskap og familie.
Forholdet far og sønn er skildret med raus og robust hjertevarme. Favreau er barsk og snill i farsrollen. Emjay Anthony observerer situasjonen stillferdig og nyanserer fint mellom pur glede og sårbare følelser. Hans bidrag er essensielt - i motsetning til buldre-pappa behersker han mobiltelefonens evne til å spre ut informasjon.
Favreau har - både som skuespiller og regissør - tatt det helt ut. Han sparer ikke på konfekten med å servere en slutt som istedenfor å være total søtladen er som en ekstravagant bryllupskake.
BORGHILD MAALAND