Ungarn/Tyskland/Østerrike/Frankrike. Drama/krigsfilm. 15 år.
Regi: János Szász.
Med: Lásló Gyémánt, András Gyémánt, Piroska Molnár.
To identiske tvillinger, de forblir navnløse filmen igjennom, blir sendt til sin bestemor på det ungarske bondelandet under Andre verdenskrig. (Faren mener at tvillinger er for «iøyefallende i krigstid»).
«Jeg skal lære dere!», er velkomsthilsenen når barna blir avlevert. Mormoren er et sadistisk hespetre som blir kalt «Heksa» av lokalbefolkningen, bitter og fordrukken. Hun selger klærne som moren sender til sønnene sine, og har noen forferdelige bordmanerer.
«Tvillingenes dagbok» er som et destillat av all verdens skillingsviser. Det er ikke måte på hvilke prøvelser de to barna – de er et sted mellom åtte og ti år, kanskje – blir utsatt for.
Pedofile prester. Grufulle mord. Mulige seksuelle overgrep i regi av en nazioffiser. Et frossent lik i skogen. Slag og spark. De to trener seg opp til å tåle det meste, ved å slå hverandre og kalle den andre «skitne svin». Slikt er livets innhold for de to. Men de vil likevel overleve, om ikke annet så på purt instinkt. Så de «øver seg i grusomhet».
Tragediene rammer ustanselig, som i hundre finske fjernsynsdramaer. Den siste halvtimens hendelser blir nesten i meste laget – filmen står i fare for å bli en type elendighetskitsch. Selv de korte sekundene av nåde har noe grufullt og skittent ved seg.
Men tvillingene Gyémánt spiller ekstremt godt, nesten telepatisk seg imellom. Og filmen er nesten forstemmende vakker å se på, eminent fotografert av Christian Berger. Sekvensen der bombeflyene rammer landsbyen, og skyggene jager og sveiper i de trange smugene av noen gater, er bare ett eksempel.
Tvillingenes mor har formanet dem innstendig om å ikke slutte å lese. I tillegg skriver de en dagbok, hvis funksjon i filmen forblir litt uavklart – bortsett fra at den bidrar med effektive visuelle overganger.
Kanskje er det slik at filmens «budskap» er dette: Å lese kan være en lise i lidelsen. Og å dokumentere lidelsen kan være en lise for de som kommer etter.
MORTEN STÅLE NILSEN