Bokanmeldelse: Tom Kristensen: «Dødspakten»

Thriller

Karslig og hardbarket spenning fra en dyktig håndverker.

415 sider

Kr. 379,-

Aschehoug

Under et angrep blir to av soldatene drept, og deler av lasten stjeles. Jahn Christoffersen fra Tønsberg mister bestekameraten sin under angrepet, og reiser som et psykisk vrak tilbake til Norge. Han bærer på hevntrang, men også sterk skyldfølelse, ikke minst fordi han under jakten på angriperne sannsynligvis drepte en uskyldig jente.

Vel tilbake i Tønsberg blir han kjent med tegn som peker mot at lasten inneholdt helt andre ting enn nødhjelp. Det handler om narkotikasmugling, om samarbeid med lokale krigsherrer og om spionasje og dobbeltspionasje. Jahn fra Tønsberg har fått en sak å forfølge, og da er det ingen annen utvei enn å reise tilbake til Kabul.

Samtidig er TV2-journalisten Synnøve Sundqvist, til dels ved hjelp av Jahn, på sporet av den samme saken. Avsløringene hennes kan komme til å skape politisk krise i Norge. Også hun reiser til Kabul.

Dermed skrus handlingen effektivt – om enn ganske forutsigbart – sammen. Både språket og handlingen i «Dødspakten» kan bli noe mekanisk.

De fleste karakterene vi introduseres for, er sjablongaktig fremstilt, noe som for så vidt er en del av sjangerens kjennetegn.

Men Tom Kristensen behersker likevel det viktigste for en thrillerforfatter: evnen til å skrive intenst og spennende, med til tider voldsomt tempo. På sitt beste minner han meg om Kjell Hallbing – og det er ment som en kompliment. Litt befriende er det også med en thrillerforfatter som enkelt og greit lar personene dø når han ikke lenger har bruk for dem.

«Dødspakten» blir likevel aldri noen stor litterær opplevelse, og Kristensens politiske ærend med boken er vel mer politisk korrekt enn kontroversielt. Anbefales derfor mest av alt som ren spenningslitteratur.

Kort sagt: Grei skuring dette, Tom!