TV-premiere: «Sandra usensurert».
TV 2 Bliss, søndager klokken 20.30
Sandra Lyng Haugen er en av kjendispressens mest omtalte artister de siste ti årene – uten at musikken alltid har stått i sentrum. «Kjendisen Sandra har vært fokuset – fra nå av skal det være artisten Sandra», sier manager Gunnar Greve i første episode av «Sandra usensurert».
I dokuserien har hun latt TV 2 –kameraer følge henne fra hun flytter hjem fra Los Angeles sommeren 2013 med håp om faglig comeback på den norske musikkscenen. Med «Sandra usensurert» som tittel er det lov å håpe på noe mer: Kommer vi under huden på og får vite hvem gladjenta fra Mosjøen egentlig er? Hvordan arter livet seg egentlig for ei ung, pen jente i den kommersielle delen av musikkbransjen?
Hun var ikke engang flyttet hjemmefra da hun ble kastet inn i rampelyset for ti år siden. Slike spørsmål pirkes knapt borti i «Sandra usensurert», og det skyldes ikke at ikke Sandra selv har refleksjoner rundt temaene. I en kort sekvens i første episode snakker hun om det utenomfaglige, la oss kalle det «utringningsfokuset» hun har blitt til del i diverse oppslag de siste ti årene. «Jeg gjorde det rådgiverne mine ba meg om», sier Sandra – og jeg formelig hylte etter oppfølgingsspørsmål fra programskaperne. Det skjer ikke, vi føyses videre til enda en fotoshoot eller musikkvideoinnspilling.
Enten evner ikke programskaperne se de åpenbare journalistiske poengene, eller så er de redde for å støte bort seere. Det er en ganske stor nedtur å måtte bli med på styling i studioet til Jan Thomas i stedet. Det vitner om en grov undervurdering av TV-publikummet.
Første episode byr riktignok på mye personlig drama; det er prisverdig av Sandra å vise åpenheten hun gjør rundt den godartede svulsten i brystet. Jeg håper Sandra selv har fått trukket opp grensene i disse sekvensene. Forholdsvis «usensurert» er det i hvert fall når vi får bruddet med kjæresten servert på direkten over telefon. Hakket for nært? Njæ. Det hører vel med i genren, men kruttet brennes dessverre i første episode.
Deretter blir det litt for mange like turer backstage, på scene og i studio, turer totalt blottet for momentum og nerve, med den ene produsenten mer overflatisk enn den andre stylisten. «Kan vi få litt mer intensitet i blikket?». Nei, så mange slags takk!
ØYSTEIN DAVID JOHANSEN