- Helene Bøksle kan synge svette ut av en tørr svamp. Og gjør det her. Selve låten er pent pakket inn i et temmelig forutsigbart, nesten Grand Prix-aktig arrangement og mangler klar fremdrift. Men dette hullet fyller Bøksle med stigende dramatikk i vokalprestasjonen – det er hun som eier låten, ikke låtskriverne - etter denne formidable fremføringen. Om hun ikke skaper hundre prosent gull av gråstein, så iallfall narregull.