LÅT: POP
Susanne Sundfør
«Fade Away» (resten av plata kommer i løpet av vinteren)
(Warner Music)
De siste par årene har det oppstått en sterk svensknorsk allianse som internasjonalt fronter det mest tidsriktige og dansevennlige av hva de to landene har å tilby av kontemporær pop-musikk.
Röyksopp, Robyn, Kleerup og Susanne Sundfør. Det går en stram linje av kreativt samarbeid mellom alle disse navnene. Både Sundfør og Robyn er husvarme hos Röyksopp, også på duoens kommende høstplate.
Robyn og Kleerup har samarbeidet flere ganger, og det siste Susanne Sundfør gjorde før hennes ferske single, var å bidra på Kleerups discovennlige «Let Me In» nylig.
Tilfeldig? Neppe. Hver for seg er disse navnene sterke - sammen utgjør de en felles varmfront av dansbar og tidvis uimotståelig pop.
Susanne Sundfør har produsert seg selv denne gangen. Det har ført til et ganske tungt lydbilde, med en gjennomgående synth-groove som både peker bakover i tid (helt mot 1980-tallet, faktisk) og som er trofast i tempoet fra start til slutt - ingen variasjon der, nei!
Den suggererende synthen gjør «Fade Away» (tradisjonen tro hos Sundfør har den ingen lys tekst) til et velkomment nummer på dansegulvet, men verken korarrangementene eller den omfattende instrumenteringen kan skjule at låten egentlig er ganske lett, leken og nesten litt naiv i oppbyggingen (hør bare synth-soloen midtveis!).
Samtidig tar det litt tid før låten setter seg. Det er først når Susanne slår inn på en ny og lysere melodi midtveis at den blir mer enn bare interessant. Heller ikke her har hun forandret seg; det er ikke første gang at en låt fra hennes hender tar helt andre veier enn den begynte.
Sånn sett er «Fade Away» en forfriskende oppdatering av artisten Susanne Sundfør og klart inspirert av hvem hun har samarbeidet med den siste tiden.
Det er som nevnt ikke småfolk. Det er med andre ord lov å være nysgjerrig på resten.
STEIN ØSTBØ