Norge. Barne – og ungdomsfilm. 7 år. Regi: Grethe Bøe-Waal.
Med: Kaisa Gurine Antonsen, Ida Leonora Valestrand Eike, Leonard Valestrand Eike.
Helikopterbilder fra isødet og en konfrontasjon mellom mann og isbjørn allerede etter få minutter: «Operasjon Arktis» er en tidvis gispende flott actionorientert barne- og ungdomsfilm. («Props», som ungdommen sier, til filmfotograf Gaute Gunnari, samt produsentringrevene som betalte for moroa.)
På fastlandet skal mor (Line Verdal) flytte fra Stavanger til Bodø. Det hjelper ikke hvor mye barna – Julia, som snart er tenåring, Ida og Sindre – protesterer.
I Bodø ramler de tre over et helikopter de tror skal til Stavanger, der far (en kledelig gråsprengt Nicolai Cleve Broch) fremdeles er stasjonert.
Før de vet ordet av det, er de forlatt på Halvmåneøya utenfor Svalbard. «Dette er ikke Stavanger», sier et av barna megetsigende, muligens som en referanse til Dorothy i «Trollmannen fra Oz» (1939).
Overlevelsesprosjektet starter. Blant utfordringene: Isbjørn, storm og sult. Filmen glemmer nesten helt foreldrene og redningsselskapets leting etter dem på fastlandet. De voksne blir bifigurer. Ikke så dumt det, egentlig.
«Operasjon Arktis» har visse manusmessige skavanker. Det går på alt fra hvor kjapt de tre barna tilegner seg kunnskapen og motet som skal til for å overleve alene i isødet, til de blekt tegnede voksenrollene (hvor sannsynlig er det at foreldre som nettopp har mistet alle de tre barna sine, går på jobb?). Det hender det går brått i svingene i denne filmen, samtidig som den med hell kunne vært et kvarter kortere.
Filmens miljøbudskap føles som et pliktløp, men er heldigvis kjapt unnagjort. Alt i alt er «Operasjon Arktis» både søt og genuint spennende, med sjarmerende «kammerspill» de tre barna imellom. Brilleslangen med den ujevne tannstillingen, Ida (Valestrand Eike), stjeler deler av showet, og Sindre (ditto) er en følsom gutterolle.
Ikke minst er det godt å se en ung jente, Julia (Antonsen), i en ganske kompleks helterolle, i et univers der den gamle nødsignalradioen har tatt smarttelefonens plass som den viktigste dingsen i livet.
MORTEN STÅLE NILSEN